Hvordan henger økonomiske konsekvenser for ulike aktører sammen, og hva kan de trekke ut av kunnskap om klimapolitikk, klimaendringer og virkningene for beslutningene de tar?

Klimaforskningen fokuserer naturlig nok på utvalgte problemstillinger, og tenderer snarere til å bli mer og mer fokusert enn å se på sammenhenger. Det illustreres blant annet av omfanget på IPCC-rapportene, som behandler stadig nye forhold med relevans for vurdering av drivere bak og konsekvensene av klimaendringer. Samtidig blir utfordringene med å lage sammendrag og gi oversikt for å forstå sammenhengene stadig større. I de siste hovedrapportene har noen forskningsmiljøer fått gjennomslag for at hvert kapittel skal oppsummeres med punktvise konklusjoner og en vurdering av hvor sikre man er på dem, med tanke på å legge til rette for å vurdere sammenhenger. Dette har skapt stor diskusjon, fordi andre forskningsmiljøer mener disse vurderingene ikke kan rotfestes i forskningen. Det man da legger til rette for er å vurdere sammenhenger på et subjektivt grunnlag, men med et skinn av referanse til den fokuserte forskningen.

Samtidig er de som skal ta beslutninger avhengig av så se tingene i sammenheng, og trenger en kunnskapsbasert informasjon om hva detaljkunnskapen innebærer for dem. Det kommer stadig nye eksempler på sammenstilling av kunnskap om hvordan klimaendringer vil slå inn i det norske samfunnet, der det gis en detaljert forklaring på underliggende klimascenarier og beskrivelse av virkninger, men med en vagt begrunnet vurdering av hva konsekvensen blir for «økonomien», uten forklaring på hvem den økonomiske størrelsen som vurderes er relevant for. Klimarisikoutvalgets mandat tilsier at det er nettopp denne utfordringen man ønsker belyst, men problemstillingene som må reises i den forbindelse er i forholdvis liten grad omtalt i bakgrunnsmaterialet på hjemmesiden.

Det er viktig at utvalget belyser så vel metoder som bruk av dem til å analysere økonomiske virkninger av klimaendringer og klimapolitikk. Det ble i liten grad berørt i rapporten vi skrev til Klimatilpassingsutvalget i sin tid, som jeg hadde ansvaret for. Det er skjedd en god del på området siden den gang, blant annet på CICERO. Blant aktuelle problemstillinger som det er gjort en del forskning på, selv om kunnskapshullene er mange, nevner jeg:

  • Forklaring på forskjellene mellom økonomiske virkninger og risiko på ulik skala (for en bedrift, for en kommune, for et land): Hvilken betydning det har for beslutningstakere innen offentlig og privat virksomhet, og for ulike investeringsformål: Hva vet vi, og hvor er kunnskapshullene?
  • Sammenhengen mellom valg av virkemiddel og virkninger av klimaendringer. Mens tradisjonelle økonomiske virkemidler, som avgifter og omsettbare kvoter, sikrer at utslippsreduksjonene tas der det koster samfunnet minst, tenderer klimapolitikken i mange land til å basere seg på subsidier. Det innebærer økt risiko både knyttet til kostnadene ved å nå klimamålene, og til hvor store klimaendringene blir.
  • En bieffekt av ineffektive tiltak er at motivet for å investere i klimatiltak blir avhengig av hvem man spør. En politiker som har som mål å nå et bestemt, langsiktig temperaturmål skal iverksette tiltak med tanke på målet, mens en privat investor vil tenke på avkastningen på kortere sikt. Hvis ikke investorer forventer stigene kostnad ved utslipp, fordi disse kostnadene dekkes gjennom subsidier til alternative «grønne» løsninger, vil de miste motiv for å finne de billigste grønne løsningene, og i større grad innrette investeringer som de kan høste subsidier av. Dette øker risikoen ved å investere i «grønne» løsninger både fordi subsidiene gjerne knyttes til politiske preferanser som varierer over tid, og fordi klimaendringene blir mindre forutsigbare.
  • Hvis avstanden mellom et tenkt mål og evnen til gjennomføring blir stor, som mye tyder på at den er i ferd med å bli, øker risikoen som knytter seg forholdet mellom hvor store klimaendringene blir og hva responsen på store klimaendringer blir. Det kan blant annet føre til at enkeltland iverksetter klimatekniske løsninger (geoengineering) for å redde seg selv, med svært uvisse konsekvenser.
  • Informasjonen fra forskningen er i liten grad tilpasset beslutningstakeres informasjonsbehov. Mens forskerne er opptatte av å formidle hvor sikre de er på kunnskapen de sitter med, så er investorene opptatte av risikoen som knytter seg til om investeringene de gjør der og da vil lønne seg. Dette tilsier et stort potensiale for å bedre informasjonen fra forskningen til beslutningstakere. Det er så langt gjort lite for å bedre på dette, men det pågår for tiden prosjekter om klimatjenester der dette belyses.